Ferie!

HA-LO!

Nå er det lenge siden jeg har fått skrivi noe her…desafortunadamente. Ganske digg den glosa der i grunn, betyr desverre, og det tok meg en fjelltur å lære den. Jaja..Uansett, det har skjedd mye i det siste, og jeg har ikke hatt like god tilgang på dugelig internettforbindelse eller data. Men jeg kan ikke bare skylde på det, har vel like mye vært latskap. Her kommer i hvert fall en liten og kjapp oppdatering.

Etter syv uker med forholdsvis intensiv språkskole, var jeg temmelig sliten av pugging og lekser. Og ikke minst det å hele tiden måtte konsentrere meg maksimalt hver gang noen snakka til meg, og hver gang jeg snakka. Hodet mitt hadde fått nok, og ferien kom i form av en stram og kjekk mørkhudet mann på en muskeløs skinnende brun hest.

Før vi dro av gårde på en “velfortjent” ferie til kysten så venta vi besøk fra Norge av ei felles venninne av Margit og meg. Etter det bar det av sted med buss ned til Guayaquil gjennom nasjonalparken “El Cajas”, som byr på spektakulære omgivelser. Hver gang jeg kjører her får jeg følelsen av at det skjuler seg skorder av orcer bak enhver stein og klippe.

I Guayaquil hadde vi to fine dager med mye guiding rundt i byen. Vi gikk fra den velkjente strandpromenaden Malacòn, den lange trappa i Las peñas og iguanaparken midt i sentrum, til den værste slummen. Her besøkte vi flere steder, blant annet en skole for utviklingshemmede. Her kan barn, som ellers kanskje bare ville ha blitt stengt inne, som en reaksjon på foreldrenes flauhet, få en mulighet til å lære å fungere i daglilivet.

Alle disse erfaringene var vel verdt å få med seg! Og hyllet være misjonsalliansen og voluntørene som gjør et svært viktig arbeid i slummmen. Og ikke minst det beundringsverdige motet og omsorgen som de viser ved å daglig jobbe i et av de farligste og fattigste områder i….ja, kanskje hele verden.

El Cajas

Slummen i Guayaquil

På fotballtrening for barna i slummen

Etter oppholdet i Guayaquil dro vi videre oppover kysten til et feriested som heter Montañita, mørket hadde lagt seg for lengst da vi ankom. Og lyden av havet og kontrasten av det mørke havet og den lange blanke sandstranda som jeg så vidt kunne skimte, pluss den etterlengtede svale vinden mot ansiktet etter en klam busstur, gjorde det hele til en opplevelse jeg sent vil glemme. Det var som om havet lokka på meg der jeg stod, godt vitende om at den hadde all makt til å trekke meg under…skremmende fint.

Neste dag løp jeg ned til stranda for å se om omgivelsene fortsatt var like skremmende fine som dagen før, men nå hadde alt forvandla seg til varme eksotiske omgivelser. Med solbrune surfende mennesker og et hav som bare smilte og ikke ville noe annet enn å bli kost med.
I Montañita var vi i 4-5 netter, og vi fikk god nok tid til å la alle tidligere inntrykk og erfaringer synke inn.

Lek og morro

Det så best ut på land for å si det sann

Bjarne vet å kose seg

Karneval

Først og fremst må jeg bare beklage dårlig oppdatering i det siste. Er ikke alltid like lett å få tid til å sette seg ned å skrive.

Her kommer det noen bilder fra karnevalet som var for drøye to uker siden…

Vi ble invitert hjem av læreren vår Adriana. Her ble vi først vartet opp på best mulig måte med all slags god mat. Deretter ble vi avkjølt og tilgrist på best mulig måte med mel, egg, spray og en hel del vann….kaldt vann! Etter en stund da alle mann var blitt våte nok, fikk vi ta på oss noen tørre klær og deretter ble vi servert noen varme shots og litt dessert.

 

Bjarne prøver febrilsk å forsvare seg med potetmel

...Men til ingen nytte

Eplekjekk?

Ikke fullt så eplekjekk

Noen kjappe oppdateringer

Vi hadde besøk fra lørdag til tirsdag i forrige uke av en helt utrolig koselig gjeng fra Norge. Og vi var så heldig at vi fikk lov til å farte rundt sammen med de. Blant annet så dro vi tilbake til indianerskolen som vi besøkte i forrige uke, der det ble holdt en ungdommens dag med lek og spill.

Jens hadde de beste historiene og de beste trylletriksene!

Karoline og Caroline deler ut kalkulatorer

Lek og morro. Fotball på 3000 moh tar på.

Endelig er høyden på vår side

På gudstjeneste i en garasje

Takk for en kjempebra helg sammen!…Og lykke til videre på reisa. Dersom du vil vite litt mer om hvorfor noen av de vi møtte er på rundtur i Ecuador, så kan du klikke her, eller gå inn på Teamhumming.no

Til vanlig går vi på en språkskole 5 ganger i uka for å lære spansk. Her har vi to timer sammen (Bjarne, Margit og meg), og to timer hver for oss med en privat lærer. Her er det ingen rom for soving i timene…full konsentrasjon!

Adriana, ei av lærerne. "Please! I don't like the pictures"

Bjarne gjør lekser

Vi har blitt kjent med ei ecuadoriansk jente som har bodd en liten stund i Norge, og som prater nesten perfekt norsk.

Det brygger opp til Karneval. Både Bjarne og jeg har allerede blitt truffet av vannballonger.

På tur i Andes

På Fredagen, for en uke siden møtte vi opp med mora til Bjarne og Margit, hu er en av lærerne for en norsk klasse på tur i Ecuador. De kjørte egen buss og vi ble tatt godt i mot av en brautende og hyggelig gjeng med elever og lærere fra mekken – og byggfaglinja på Tomb videregående skole. Vi kjørte sørover opp i fjellene, og på det høyeste var vi omtrent 3300 moh….og utsikten fra de tidvis trange veiene med bratte daler på sidene var helt fabelaktig.

Første stopp var en skole for indianerunger. Her fikk vi servert kaker og kaffe inne i kantina. kakene var ikke akkurat norsk vant, så derfor måtte Bjarne og jeg være en av de første pingvinene som tok det første stupet, før de andre våget etter. Kakene gikk ned på høykant deretter.

Rektoren holdt en lang tale om hvordan skolen ble drevet og om de sosiale problemene og tabuen rundt skolegang for indianere. Mange vil ikke la barna gå på skole, for som de selv sier så skal de jo uansett bare jobbe med jorda når de vokser opp.

Skeptiske?

Bjarne er mann

Neste stopp: Inka pirka. Dette er de gjenværende ruinene etter en stor inkaborg som stod der for over 400 år siden. (Bildet) I midten rett til venstre for den lille bautasteinen ble ei viktig prestekvinne gravlagt sammen med 10 av sine tjenere. Tjenerne ble dopet ned og gravlagt levende med prestinnen. Dette skjedde før inkaene kom og er en del av cañareskulturen. Tempelet ble bygget her fordi inkaene hadde regnet ut at det var her ekvatorlinjen gikk. Og etter datidens regnekraft var ikke akkurat det så gæli gjetta. Ettersom den krysser litt nord for Quito, som er nærmere 50 mil lenger nord derfra.

Etter hvert som vi kjørte videre, kjørte vi inn i en tykk slørete tåke, som bar med seg mye regn. Tilslutt ble det så gjørmete at bussjåføren ikke våget seg lengre frem, så vi måtte fortsette til fots ned de bratte og frodige dalene ned til indianerfamilien som vi skulle besøke. Her fikk vi servert blant annet stekt marsvin, som er nasjonalretten i Ecuador. Og som mannen på gården sa; ”Dersom en kvinne ikke har marsvin, eller kan drive oppdrett av marsvin, er hun ingen kvinne”. Respekt. Marsvinkjøtt skal visstnok være det mest næringsrike kjøttet som er å oppdrive, dette sa i hvert fall læreren for mekanikk-klassen, og som en gammel sjømann han var så tar jeg han på ordet.

Etter et velsmakende måltid fortalte husmannen på gården mye om hvordan de levde, og om hvordan forholdet var mellom katolisismen, kristendommen og deres egen kultur og religion. Han selv har holdt på i snart 20 år med å oversette bibelen til det lokale indianerspråket, som er en slags dialekt av quechua. Quechua er et av de største og mest utbredte indianerspråkene i Sør-Amerika.

På vei ned

Marsvin es muy rica!

Fremme i Ecuador!

Etter 26 timer med reising, fire take off og landinger og litt venting hadde vi endelig kommet fram til Quito. Når jeg skriver “vi”, så mener jeg mitt reisefølge Bjarne og Margit, og meg. Vi ankom hostellet ca. 24.00 lokal tid. Og etter mye kluss frem og tilbake på Caracas, var vi veldig glade for å ha kommet fram. Bjarne var spesielt glad for å ha kommet seg levende fra Bogotà, ettersom han hadde forestilt seg at hele lokalbefolkningen skulle stå klare i store klynger på flybanen og formlig sluke flyet i en diger tåke av krutt, granater og kokain. Så synet av sengene på hostellet og ikke minst følelsen av å kunne ligge langstrakt og å kjenne en middels hard madrass under kroppen, var mildt sagt berusende deilig.

Bjarne er overlykkelig

Er vi fremme?

Etter en god natts søvn med et par mindre avbrudd fra en bilalarm jeg aldri har hørt makan til før, var vi klare til å utforske Quito. Førsteintrykk: En litt eldre bilpark med utrolig mange kule biler med hinsides dekkdimensjoner som aldri ville vært i nærheten av å bli godkjent i Norge. Det andre som slo meg var formene og fargene på husene og gatene. Et eldorado av forskjellige farger og rare fasonger…utrolig kult!

Vi tok ganske raskt en taxi inn til gamlebyen. Byen Quito inneholder en gammel bydel og en ny bydel der de aller fleste kjente turistmålene og serverdighetene ligger for den normale turist. Her vandret vi rundt i ring på en åpen plass foran en gammel bygning uten mål og mening, og vi følte oss ganske malplassert en stund, før vi sakte men sikkert fikk en slags plan for hva vi skulle gjøre og hvor vi skulle gå. Og til slutt klarte vi å finne et museum som omtok deler av Ecuadors historie, men her stod det aller meste av forklaringene på spansk, så det gikk mest i kikking og intellektuell nikking.

Den andre dagen dro vi opp til Jomfruen av Quito for å få utsikt over byen. Her oppe var høyden på omtrent 2900 moh, og etter å ha gått opp et titalls trappetrinn til utsiktsposten, fant Bjarne ut at han vil starte en egen blogg på domenet Bjarneblirandpustenavågåopptrappa.no. For som en reaksjon på jetlaggen og høyden ble vi ganske fort slitne og det ble en del middagshviler på oss de første dagene.

Funky!

Viktig historisk seng

Quito

Søskenparet Bjarne og Margit

Etter den fjerde natta i Quito dro vi videre til Cuenca. Dette er den tredje største byen i Ecuador og det er her vi skal gå på språkskole. Før vi kunne flytte inn i huset som vi leier av en misjonærfamilie som for tiden bor i Norge, bodde vi to netter på et koselig hostell midt i sentrum. Disse to dagene brukte vi på å titte litt rundt i sentrum av Cuenca. Inntrykket mitt er veldig positivt og jeg har blitt veldig glad i den gamle bydelen med trange brolagte gater og med små butikker overalt.

Utsikt fra hostellet

Vi møtte tilfeldigvis på Matt Damon

Følg med videre..neste post kommer veldig snart!

Ny blogg!

Velkommen!! Jeg er virkelig ydmyk for at akkurat du ville besøke min enkle blogg.

Denne bloggen har blitt opprettet med tanke på min lille ferd til Ecuador. Dit reiser jeg den 30. Januar sammen med to andre nordmenn, og vi har planer om å være der i fem måneder.

For at det ikke skal bli så tomt og trist her på bloggen min før jeg reiser så legger jeg ut en gladsak.

Det er sikkert en del av dere som har fått det med seg allerede….men det er verdt å se en gang til!